Nye historier krever sin tid - tålmodighet & egenkjærlighet er nøkkelen

Skifter tar tid - du må bremse ned og ta livet mer med ro, prioritere deg selv og dine behov!

Oh....f....the hamster wheel!!!!

Det er sjelden jeg bruker f ord når jeg skriver, men uttrykket er på sin plass når jeg nå sitter med nye erfaringer etter flere møter og healing behandlinger de siste dagene. Hvor formet de fleste er av samfunnet, denne perfekte tilstanden utad som ødelegger mennesker. Alt skal se så fint ut, men innvendig raser det....Dette evige jaget om å være best, være god nok, suksessfull, bety noe...tenk om alle hadde visst hvor flotte de er akkurat som de er! Og at alt vi ER kommer fra naturen -- og at den kunstige energien verden er blitt IKKE er sannheten - det er blitt en virkelighet som er en uvirkelighet. Det evige hamster hjulet er som et sug inn i en tunnel hvor veggene spiser oss opp og lyset i enden blir fjernere og fjernere. En depresjon kan det minne om når jeg beskriver det på denne måten, men jeg tror også oppriktig at veldig mange mennesker er ulykkelige og de er mer ulykkelige enn de kanskje vet.

Det tar tid....

Om du drar på retreat ville du mest sannsynlig bruke minimum 3 dager på å føle at du i det hele tatt har landet. Det tar lang tid å finne kontakt med ditt indre om du har gått på autopilot og langvarig stress...nervesystemet trenger tid. Om du blir sykemeldt for en kort tid så vil du føle for en lengre sykemelding siden du litt etter litt faller sammen som en potetsekk....Vi vet ofte ikke hvor slitne vi er før det har gått lengre tid. På avstand blir også ting mer klart. Jeg har selv i en periode nå vært så og si 100%  avlogget sosiale medier og det er etter litt tid at jeg ser de positive ringvirkningene. Erfaringene blir viktig her - noe jeg vil dele gjennom et annet innlegg. Men, vi må nå huske at vi ikke er roboter!! Hva er det vi mennesker egentlig kjemper for og hvorfor tillater vi dette stresset å gjøre oss syke? Hvilken ond energi er det som herjer? Når vi har fri vilje, hvorfor velger vi ikke å snu før det er gått for langt? 

Anastacia.

Jeg elsker å lese bøker som gir mening, ofte koblet opp mot at naturen er vårt hjem og hvor healing er en naturlig del av alt levende. Anastacia er boken om en ung kvinne som lever i ett med naturen, i Russland sine skoger. Hun har ingenting og sover ute med dyr og i ett med jord...drikker fra rene kilder og plukker mat på veien der hun er. Hun er healer, danser, sangerinne, skuespiller, historieforteller...Hennes venner er dyrene og hun vet å kommunisere med ALT levende. Naturen er hennes hjem og hun ville aldri valgt noe annet. Hennes kjærlighet, lys, intelligens, visdom og kunnskap...den er den mest verdifulle når verden endrer seg som den gjør.....

Når vi skal endre og skape en ny tidslinje....

Å leve som Anastacia forblir en drøm, men skildringene setter i gang viktige refleksjoner som hva som betyr aller mest ved livet. Mange ønsker å endre kurs og retning, livsstil, vaner of all kind....og denne formørkelsen og eklipse tiden inviterer til det, men det er noen ting som er viktig å tenke på..

Det tar tid og du må være tålmodig!

Du må stoppe opp....Når du avslutter en historie trenger man ofte en liten pause før en starter en ny. Du må skrelle av og heale det som evt har gjort skade FØR du går videre. Være bevisst på de gamle mønstrene som ikke fungerer for deg og se det som nå vil passe. Som eneboeren, eller bjørnen i hi. Der må du få nok hvile, puste, sette av tid til egenpleie, egenkjærlighet og gi deg selv omsorg. Gå i terapi som fungerer for deg og bevege kroppen din så energi ikke stopper opp. Alt dette ved siden av det du kanskje må gjøre, som jobben din og alle andre plikter. Å trekke seg helt tilbake ville være det optimale, men det er en nesten umulighet. For den som kan, da er det ingenting å lure på ;)) Når du er ferdig med hvilen din så starter du den historien din, steg for steg.

Vi alle endres. Vi alle går inn og ut av tidslinjer, noen varer i dager, uker, måneder og år. Det skjer ubevisst og bevisst. Noe velger du selv, men noe velger også universet for deg. Du kan være med på prosessen, men om du velger og ikke være med (skylapper?:)) så vil du etter min mening påvirkes uansett. Det beste er som Anastacia...å være så tunet inn på naturen sin kraft og healingen der så du kan oppleve alle disse skiftene. Og, da må du ha tid, stillhet og ro....

Du må gi slipp

Min endring. Som alle dere er også jeg tunet inn på de nye skiftene og det som jeg så på som en beste løsning for meg selv for 1/2 år tilbake, er nå ikke det samme. Livet det skjer og med alt som skjer utenfor oss selv så påvirkes også vårt indre. Det samme motsatt, om vi går gjennom healing prosesser så vil vi også se verden utenfor oss selv på en ny måte. Det handler om å flyte siden du her vil gjøre mer skade om du ikke aksepterer, tviholder på det som skulle være så bra. Om du gir slipp så vil du se at alt skjer for en grunn og du kommer dit som du skal, med kropp, sinn og sjel... 

Har du hatt fokus disse dagene på det som er viktig for deg?

Jeg håper at mine ord hjelper eller belyser at det er VIKTIG å jobbe med deg selv gjennom alle faser og skifter. Vi kan ikke benekte våre skygger eller sannheter, de må frem i lyset for at du skal kunne leve et enda rikere liv på alle plan. Det smerter, det gjør vondt, men det er alltid mot det bedre. Ha håpet der, finn noe vakkert å hvile blikket på, huske det vakre eller og det du jobber mot....Nå en sterk periode hvor mye meditasjon kreves, puste og finn balanse i hvile og aktivitet. Være i naturen så ofte du kan og jorde deg godt. Jobbe med indre bilder og manifestasjoner av hva som er viktig for deg videre nå.

Vi jobber alltid mot en større opplevelse av kjærlighet - vi tilgir og skreller lag for lag....

Jeg avslutter dette innlegget med et dikt om den rene kjærligheten og healingen vi går gjennom som er skrevet av en som betydde mye for meg. Vår historie var på godt og vondt, lys og mørk, men det var aldri tvil om vårt møte i dette livet. Han var en kunstner med ord som kom til uttrykk gjennom tekster, musikk og dikt.  Jeg slipper nå den historien, er tålmodig med meg selv, før jeg skriver en ny.

In love, we end, as once we began, - this is your poem:

We are borne, immaculate, pure and whole,

With no shadow yet upon the soul.

A light untouched, so bright, so free,

Flowing as a river, on its way to the sea.

But life, it bends, it twists, it scars,

Building cages around us of unyielding bars.

Through every wound, we lose our way,

The beauty fades, and fears hold sway.

Our first great purpose is this to undo,

To strip away lies and find what is true.

To love ourselves, despite the pain,

And learn to forgive, again and again.

For others too are lost, like we,

Shaped by shadows they could not foresee.

Their transgressions a mirror of all we've held,

A lesson in love, imperfect, yet felt.

And so we strive, through shadows and light,

To reclaim the purity of our first sight.

In love, we end, as once we began,

Immaculate hearts, the origin's plan. xxx

********* no copy**********

Takk for at du leser mine ord! Med ønske om en nydelig dag i ett med de fortsatt sterke energiene <3 Være god mot DEG!! - fyll opp din egen kopp før du fyller opp andre sin....Lys, V